Klissete gulv og Odd & Kåre

Jeg er tilbake. Jeg er hjemme. Det føles rart.

Her hadde det vært fest på fredag, og det er fortsatt klissete på gulvet etter flere vaskerunder. Jeg hadde forlatt rommet mitt i en hast før påske og hadde raskt glemt tilstanden jeg forlot det i. Nå skjønner jeg hvorfor alle rydder og vasker før de reiser på ferie. Det ER virkelig godt å komme hjem til rent rom. Jeg er redd de skitne klærne mine (etter fire uker borte og bare en vaskerunde) kommer til å bli liggende en stund. Det er så mye annet å ta tak i, så da lar jeg det være. Dessuten har jeg jeg mye å sette meg inn i på TV. Har jo vært opptatt på dagtid i lang tid nå, men Glamour har rast videre på skjermen. Heftig mye som kan foregå, men samtidig ingenting så klart, på to uker.

Begynte jakten på ny leilighet i går. Det er ikke enkelt enda, men jeg ser lyst på det. Fortsatt 3 måneder til jeg MÅ ha det avklart. Det skal bli trist å forlate Myrane, men samtidig fint å vite at jeg ikke bor i en kopi av naborommet. Det skal bli trist å ikke møte nye mennesker på badet, men samtidig fint å ha noen å lage middag med. Middag for en suger.

Nyligste bekymringen min dreier seg om at jeg er ferdig på skolen så alt for tidlig i år. Siste forelesning (om jeg har forstått det riktig) er 19 mai. Hva skal jeg DA gjøre? Jeg kan ikke bo hjemme i Trondheim halve mai, hele juni, hele juli og halve august. Bevares. Men vil jeg være i Volda, der ingen er?

Jeg har enda en liten oppdatering fra rommet mitt også. Odd og Kåre, som jeg så fint har navngitt de, lever i beste velgående. Ikke spør meg hvor de får næringen sin fra, men de tusler fortsatt frem og tilbake oppe i taket mitt. Når de har overlevd tre uker uten meg, med lukket vindu, syens jeg de skal få leve litt lenger. Men de bør ikke våge seg nedover veggen!

Og død over de kåte fuglene på jakt etter å få seg et nyp i vårvarmen! Jeg orker ikke en morgen til med det bråket!