Håpløse nordmenn

Jeg kan for det selv. Jeg visste hva jeg gikk til. Men nå sitter jeg her fylt av skam.

For noen uker tilbake bestilte jeg en tur for to til København. Det er sikkert en fin by, tenkte jeg, og det kom til å bli en fin opplevelse. Uten egentlig å tenke meg om, trykket jeg på knappen og fikk booking nummeret mitt og en hilsen; Takk for at du bestilte tur med DFDS Seaways. Ja jeg skulle på Danskebåten.

Potensialet var stort, helt til jeg så lugaren min. Jeg hadde ikke forventet mye, men ble søren meg skuffet. Etter en runde på båten ble jeg tidlig klar over at jeg var omtrent den eneste uten alkoholholdig drikke i hånden. Og det satte jo standaren for hele fredagskvelden.

København er en veldig fin by, og uten våre medpassasjeres bakrus følte jeg at jeg fikk oppleve byen på en helt annen måte. Det var strålende sol hele dagen, og nordmennene hadde ikke gått så langt før de hadde satt seg ned, alle sammen på samme plass med alkohol på bordet.

Jeg fikk sett slottet, en fin kirke, rådhuset, Tivoli, National Museet, handlegaten, masse statuer, litt hager, Den lille havfruen, og nydelige sykkelstier. Jeg hørte nesten ikke dansk og spiste årets første is. Dagen mellom 9 og 5 var den beste dagen på lenge.

Tilbake på båten betydde også tilbake til virkeligheten. Alle var hvert fall i KJEMPEHUMØR! Nå hadde de drukket siden klokken 10. Jeg kan forsvare alkoholen klokken 17.30, men ikke klokken 10.00. Jeg trakk meg tilbake til lugaren, og torte knapt gå ut. 50 år gamle fulle menn som oppfører seg som 30 år gamle kåte menn er det skumleste jeg har sett. Marerittene vil forfølge meg!

This is YOUR theme song!

På en ny utplasseringsplass, er det ofte det stresser mennesker rundt deg med mål og mening. Samtidig sitter du selv i et hjørne og ser på menneskene fullstendig UTEN mål og mening. Der er jeg nå og jeg ender gjerne opp foran skjermen med den fantastiske verdensveven foran mine øyne.
Etter tilstrekkelig med tid til å åpne innbokser og sjekke skolesider og lese alle Norges nettaviser er det ikke stort annet å ta seg til enn å spille spill og ta tester. Jeg har tatt en test, og dette er mitt livs temasang (hvis det går an å skrive så fint på norsk).

"There is no pain, you are receding
A distant ship smoke on the horizon
You are only coming through in waves
Your lips move but I can't hear what you're saying
When I was a child I had a fever
My hands felt just like two balloons
Now I've got that feeling once again
I can't explain, you would not understand
This is not how I am
I have become comfortably numb"

Kjenner du'n igjen?

Videre sier analysen av meg at:
"You haven't been feeling a lot lately, and you think that's a good thing. The comfortable part is nice... but you should really work on numb. "

Tusen takk til Blogthings, det skal jeg virkelig gjøre!

Snørr og gørr og uggne saker.

Jeg tilbringer to dager på en hytte ved havet og kommer hjem med en kraftig forkjølelse. Nå slutter det ikke å renne. Jeg har prøvd utallige mange forskjellige liggestillinger, men ingen stopper flommen. Opp ned på sofaen lå an til å bli en sikker seier, men hodet taklet ikke alt blodet som kom og presset all overflødig veske ut. Snørr og gørr og uggne saker, ALL OVER THE PLACE! Typisk meg det da, rett før jeg skal ut i bedriftspraksis. Jeg kan love dere en ting, jeg kommer ikke til å være en fryd å sitte på fly sammen med i morgen tidlig!

Allerede har jeg begynt å glede meg til å se rommet mitt igjen. Ikke vært borte mer enn ti dager, men har reist så mye og sovet i så mange forskjellige senger og pakket så mange ganger. Bare to ganger igjen nå tenker jeg, så er jeg trygt hjemme til skapet mitt med alt det rare i. Åh fryd!

Uansett har det vært en fin påske. Jeg har vært på en hytte. Jeg har spist Kvikk Lunsj. Og drukket for mye brus. Mamma har slått meg og søsteren min i spørrebrettspill (gang, på gang, på gang..) og jeg har slått mamma i noe mer ungdommelig, denne gangen i spørrespillet Buzz. Men det aller beste, som jeg har klart i flere år på rad nå; Jeg har IKKE gått på ski.

Hei hei :)

Jeg har kastet meg på bølgen! Og det kommer ikke til å være forståelig for noen andre å lese fordi alt skal skrives i koder og bilder som skal vekke assosiasjoner. Men det er selvsagt bare jeg som får de assosiasjonene som jeg sikter til. Lykke til!